Klinisk EKG-tolkning
-
Introduktion til EKG-tolkning6 Emner
-
Hjertets elektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Hjertets elektrofysiologi: Aktionspotentiale, automatik og vektorer
-
EKG-afledningerne: Elektroder, ekstremitetsafledninger, brystafledninger (præordiale) og 12-aflednings-EKG'et
-
Cabrera-formatet for 12-afledningers EKG og inverteret afledning aVR
-
Fortolkning af EKG: Karakteristika for det normale EKG (P-bølge, QRS-kompleks, ST-segment, T-bølge)
-
Sådan tolker du EKG'et: En systematisk tilgang
-
Hjertets elektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Arytmier og arytmologi23 Emner
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatik til reentry (genindtræden)
-
Afvigende ventrikulær overledning (aberrancy, aberration)
-
Præmature ventrikulære komplekser (PVC)
-
For tidlig atriekontraktion (for tidligt atrieslag/kompleks): EKG og kliniske implikationer
-
Sinusrytme: fysiologi, EKG-kriterier og kliniske implikationer
-
Sinusarytmi (respiratorisk sinusarytmi)
-
Sinusbradykardi: definitioner, EKG, årsager og behandling
-
Kronotropisk inkompetence (manglende evne til at øge hjertefrekvensen)
-
Sinoatrialt stop og sinoatrial pause (sinuspause/stop)
-
Sinoatrialt blok (SA-blok): EKG-kriterier, årsager og kliniske træk
-
Sinusknudedysfunktion (SND) og syg sinus-syndrom (SSS)
-
Sinustakykardi og uhensigtsmæssig sinustakykardi
-
Atrieflimren: EKG, klassifikation, årsager, risikofaktorer og behandling
-
Atrieflagren: klassifikation, årsager, EKG-kriterier og behandling
-
Ektopisk atrial rytme (EAT), atrial takykardi (AT) og multifokal atrial takykardi (MAT)
-
Præeksitation, atrioventrikulær reentry-takykardi (AVRT), Wolff-Parkinson-White-syndrom (WPW)
-
Junktional rytme (flugtrytme) og junktional takykardi
-
Ventrikulær rytme og accelereret ventrikulær rytme (idioventrikulær rytme)
-
Ventrikulær takykardi (VT): EKG-kriterier, årsager, klassificering, behandling
-
Lang QT-interval (QTc), langt QT-syndrom (LQTS) og torsades de pointes
-
Ventrikelflimmer, pulsløs elektrisk aktivitet og pludseligt hjertestop
-
Pacemaker-medieret takykardi (PMT): EKG og behandling
-
Diagnose og behandling af supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier: Smal kompleks takykardi og bred kompleks takykardi
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatik til reentry (genindtræden)
-
Myokardieiskæmi og -infarkt22 Emner
-
Introduktion til koronararteriesygdom (iskæmisk hjertesygdom)
-
Klassificering af akut koronarsyndrom (ACS) og akut myokardieinfarkt (AMI)
-
Klinisk anvendelse af EKG ved brystsmerter og akut myokardieinfarkt
-
Diagnostiske kriterier for akut myokardieinfarkt: Hjertetroponiner, EKG og symptomer
-
Hjertetroponin I (TnI) og T (TnT): Fortolkning og evaluering ved akut koronarsyndrom
-
Myokardieiskæmi og -infarkt: Cellulære forandringer, EKG og symptomer
-
Den venstre ventrikel ved myokardieiskæmi og -infarkt
-
Faktorer, der ændrer det naturlige forløb ved akut myokardieinfarkt (AMI)
-
EKG ved myokardieiskæmi: iskæmiske ændringer i ST-segmentet og T-bølgen
-
ST-segmentdepression ved myokardieiskæmi og differentialdiagnoser
-
ST-segmentforhøjelse ved akut myokardieiskæmi og differentialdiagnoser
-
Myokardieinfarkt med ST-elevation (STEMI) uden ST-elevationer på 12-afledningers EKG
-
T-bølger ved iskæmi: hyperakut, inverteret (negativ), Wellen's tegn & de Winter's tegn
-
EKG-tegn på myokardieinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger
-
Andre EKG-forandringer ved iskæmi og infarkt
-
Supraventrikulære og intraventrikulære ledningsdefekter ved myokardieiskæmi og -infarkt
-
EKG-lokalisering af myokardieinfarkt/iskæmi og okklusion af kranspulsåren (synderen)
-
EKG'et i vurdering af myokardie-reperfusion
-
Tilgang til patienter med brystsmerter: differentialdiagnoser, behandling og EKG
-
Stabil koronararteriesygdom (angina pectoris): Diagnose, evaluering og behandling
-
NSTEMI (myokardieinfarkt uden ST-hævning) og ustabil angina: Diagnose, kriterier, EKG, behandling
-
STEMI (myokardieinfarkt med ST-hævning): Diagnose, EKG, kriterier og behandling
-
Introduktion til koronararteriesygdom (iskæmisk hjertesygdom)
-
Ledningsdefekter11 Emner
-
Oversigt over atrioventrikulære (AV) blokeringer
-
Førstegrads AV-blok (AV-blok I, AV-blok 1)
-
AV-blok af anden grad: Mobitz type 1 (Wenckebach) & Mobitz type 2 blok
-
Tredje grads AV-blok (3. grads AV-blok, AV-blok 3, AV-blok III)
-
Håndtering og behandling af AV-blok (atrioventrikulær blokke)
-
Intraventrikulær ledningsforsinkelse: bundtgrenblokke og fascikulære blokke
-
Højre grenblok (RBBB): EKG, kriterier, definitioner, årsager og behandling
-
Venstre grenblok (LBBB): EKG-kriterier, årsager, håndtering
-
Venstre grenblok (LBBB) ved akut myokardieinfarkt: Sgarbossa-kriterierne
-
Fascikulært blok (hemiblok): Venstre anterior & venstre posterior fascikulær blok
-
Uspecifik intraventrikulær ledningsforsinkelse (defekt)
-
Oversigt over atrioventrikulære (AV) blokeringer
-
Hjertehypertrofi og -udvidelse5 Emner
-
Atrial og ventrikulær forstørrelse: hypertrofi og dilatation på EKG
-
EKG ved venstre ventrikelhypertrofi (LVH): kriterier og implikationer
-
Højre ventrikelhypertrofi (RVH): EKG-kriterier og kliniske karakteristika
-
Biventrikulær hypertrofi EKG og kliniske karakteristika
-
Forstørrelse af venstre atrium (P mitrale) og højre atrium (P pulmonale) på EKG
-
Atrial og ventrikulær forstørrelse: hypertrofi og dilatation på EKG
-
Lægemidler og elektrolyt-ubalance3 Emner
-
Genetik, syndromer og diverse7 Emner
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hypercalcæmi og Brugadas syndrom
-
Brugadas syndrom: EKG, kliniske træk og behandling
-
Tidligt repolarisationsmønster på EKG (tidligt repolarisationssyndrom)
-
Takotsubo-kardiomyopati (knust hjerte-syndrom, stressinduceret kardiomyopati)
-
Perikarditis, myokarditis og perimyokarditis: EKG, kriterier og behandling
-
Eletrisk alternans: EKG ved perikardieeffusion og hjertetamponade
-
Langt QT-syndrom (LQTS)
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hypercalcæmi og Brugadas syndrom
-
Træningsstresstest (trænings-EKG)6 Emner
-
Introduktion til træningsstresstest (løbebåndstest, trænings-EKG)
-
Indikationer, kontraindikationer og forberedelser til anstrengelsestestning
-
Træningsstresstest (trænings-EKG): protokoller, evaluering og afslutning
-
Træningsstresstest i særlige patientgrupper
-
Træningsfysiologi: fra normal reaktion til myokardieiskæmi og brystsmerter
-
Evaluering af træningsstresstest: EKG, symptomer, blodtryk, hjertefrekvens, præstation
-
Introduktion til træningsstresstest (løbebåndstest, trænings-EKG)
Sinoatrialt stop og sinoatrial pause (sinuspause/stop)
Sinoatrialt stop og sinoatrial pause (sinuspause/stop): EKG-egenskaber og kliniske implikationer
Et sinoatrialt stop opstår, når den sinoatriale knude ikke afgiver en impuls i ≥2 sekunder. Manglende udladning af en impuls inden for <2 sekunder defineres som en sinoatrial pause. Se figur 1.

Som omtalt i kapitel 1 kan tre latente pacemakerstrukturer afgive impulser, der kan redde situationer, hvis den sinoatriale knude ikke afgiver en impuls. De latente pacemakere kan fortsætte med at afgive impulser, indtil sinoatrialknuden kommer sig og begynder at afgive impulser. Mindre end 3 på hinanden følgende slag (eller fra en latent pacemaker (eller ethvert andet ektopisk fokus) kaldes escape beats. Tre eller flere på hinanden følgende slag fra en latent pacemaker (eller et andet ektopisk fokus) betegnes som en escape-rytme.
I de fleste tilfælde stammer escape-rytmen fra en af de følgende tre strukturer (diskuteret i detaljer i kapitel 1):
- Specifikke klynger af atrialt myokardium: Der findes klynger af atrialt myokardium, som besidder automatik og dermed pacemakerfunktion. Den iboende depolariseringshastighed i disse celler er 60 slag i minuttet. Den resulterende P-bølge er morfologisk forskellig fra sinus-P-bølgen, men QRS-komplekset er normalt (forudsat at den intraventrikulære overledning er normal). Denne rytme kan kaldes atriel rytme.
- Celler nær den atrioventrikulære knude: Den atrioventrikulære knude besidder ikke automatik, men det gør cellerne omkring den. Disse celler er i stand til at generere en flugtrytme med en frekvens på 40 slag i minuttet. QRS-komplekserne er normale (forudsat at den intraventrikulære ledning er normal). Hvis P-bølgen er synlig, er den retrograd i afledning II (på grund af den omvendte retning af atrial aktivering) og kan være placeret før eller efter QRS-komplekset. Denne rytme kaldes en junctional-rytme.
- His-Purkinje-netværket: Alle disse fibre besidder automatik med en iboende depolariseringshastighed på omkring 20-40 slag/min. Hvis impulserne afgives fra fibre, der ligger tæt på forgreningen af His-bundtet, vil QRS-komplekserne være normale (QRS-varighed <0,12 s), fordi begge bundtgrene modtager impulsen og spreder den. Hvis impulsen udløses distalt for forgreningen af His-bundtet, vil QRS-komplekserne være brede (QRS-varighed ≥0,12 s). Escape-rytmen med brede QRS-komplekser kaldes ventrikulær rytme.
Alle disse rytmer er regelmæssige. Da der er konkurrence mellem disse latente pacemakere, vil den med den hurtigste iboende depolariseringshastighed være pacemakeren, hvilket betyder, at det normalt er atrialt myokardium.
Asystoli opstår, hvis ingen flugtrytme vågner. Det er usædvanligt, at sinusarrest fører til vedvarende asystoli; latente pacemakere vågner stort set altid og redder rytmen.
Adam-Stokes-anfald
Synkope på grund af sinusarrest kaldes Adam-Stokes-anfald.
Årsager til sinoatrialt stop/pause
Høj vagal tone er godartet og den mest almindelige årsag til sinusarrest/pause. Det rammer ofte yngre personer, der udsættes for intens følelsesmæssig stress, akut smerte eller andre stimuli, der øger vagaltonen. I alle andre situationer bør sinusarrest/pause betragtes som unormal, og følgende differentialdiagnoser er til rådighed:
- Dysfunktion i sinusknuden.
- Bivirkninger af medicin (diltiazem, verapamil, betablokkere, digitalis).
- Hypoxi.
- Myokardieiskæmi/infarkt.
- Hyperkaliæmi.
Behandling af sinusstop/pause
Sinusstop/pause på grund af øget vagal tone kræver ikke behandling, men det kan være klogt at observere patienten i 24 timer (inklusive EKG-overvågning). I alle andre situationer bør der fokuseres på den underliggende tilstand, og om nødvendigt bør bradykardi behandles (behandlingsalternativer diskuteres i artiklen om sinusknudedysfunktion).